eg høyrer slaga
frå
tunge fjerne klokker
som
ord skrivne i stein
byen
ligg taus under morgondisen
let
sollyset leike
finne
nye vegar gjennom gatene
strekk
seg breiar seg veltar seg ut
berggrunnen
dirrar
tyngda
av tunge fjerne klokker
er
ei visse noko sjølvsagt
ingen
er som dei var
utan
byen
nye
kjelder har vella fram
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar