den
runde verda
med
fast rotasjon –
det
er denne staden
eg
kallar heime;
eg
går i høge støvlar
gjennom
graset
plukkar
siste lauvet
av
eit nake tre
og
legg tankane inn
i
varmen –
eg
er tilbake
til
der vi var før
- står
eg stille
kan
eg merke rørsla,
planeten
si ferd
gjennom
tomme rommet;
gleda
ved å stirre
i logande
eld
der
mørket utgjer
eit
stille nærvær – i periferien
Eine großartige Aufnahme !
SvarSlett