Aleine

1

du er den

trufaste benkeslitaren

aleine

på verdas største stadion

heiar inn

dei sigrande,

smilande

trygge

i glade fellesskap

er ei trøyst

for einsame

skjelvande

kalde

med vinterkalde ørken-

hovud

ynskjer å stige inn

gjere noko

med alt det som knuser

ditt hjarte

og grip fatt

i lyspunkta

med heftig iver

2

lengt

du bankande hjarte

etter ly

under større venger

lengt

mi einsame sjel

etter håp

under blygråe skyer

lengt

de vernande fjør

etter ro

når dagslyset bleiknar

lengt

du skjelvande hjarte

etter nåde

for alt som gjekk galt –

3

sjølv dei sosiale

som alltid har nokon

å støtte

eller gripe fatt i

når motbakkane krev sitt

kan bli verkeleg

melankolske

i dei korte dagane

før vinteren set inn

(Fototriss)