1
det eg fryktar, og håpar aldri skjer
2
det eg fryktar, og håpar aldri skjer
2
det eg håpar, og fryktar alltid
skjer
når eg ikkje er til stade
3
når eg ikkje er til stade
3
midt mellom alt: ei glede, ei
lukke, ein tanke om kjærleik og
alt det gode
midt mellom alt det andre, vanlege
4
alt det gode
midt mellom alt det andre, vanlege
4
når eg oppdagar at det vanlege er
det som eg før trudde var midt mellom alt
5
5
og oppdagar at frykt og håp, det
vanlege og alt som fargar livet lyst, er den same tingen, at alt flyt i hop
6
6
og er det eg kallar livet,
ikkje frå a til å, eller frå eit startpunkt til sluttpunkt, men som ei einig, eit heile,
i møte med verda
7
ikkje frå a til å, eller frå eit startpunkt til sluttpunkt, men som ei einig, eit heile,
i møte med verda
7
og alt dette
er meg
er meg
Ja, fin måte å oppsummere på! Takk for fine dikt!
SvarSlett