Luft i ei boble,
fanga i tynne hinner
eit fengsel av såpe og vatn
Lengten oppover
mot den blå fridomen;
flyte på luftstraumane
Det naturstridige
i å liggje på bakken,
puste – i fangenskap – puste
av lengt og fortviling
Det håplause håp: Sleppe fri
Når dei brest
er alt likevel over
Paradokset i det
at no, først no
er lufta fri til å sveve
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar