Som ein skugge, rett bak meg
har du fylt
gjennom tjukt og tynt
natt og tåke
dagslys og strålande sol
Som min Sancho Panza
glidande, nesten usynleg
mot det grå bakteppet,
men like fullt til stade
usvikeleg, påliteleg
trufast til siste sekund
og alltid presis
så presis, eg kan seie eg veit
når du kjem
alt før eg høyrer stega i grusen
du, mr. Hyde, som eit spegelbilete
av meg sjølv,
ein skugge som passar perfekt
Du, som dukkar opp
når du trur ingen ser, ingen
høyrer, ingen
veit
Du
meg sjølv
på mitt verste
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar