Av og til kan eg kjenne
edderkoppspinnet
snirkle seg rundt beina
rundt armar og hovud
Spinnet dekkjer heile meg
vever meg inn i ein kokong
alle lydar vert dempa
verda er ein fjern stad
Det er berre eg
og edderkoppspinnet
som tel, alt anna
vert viska vekk, gløymt
Andre gonger
kjenner eg trådane inni meg
Dei vert spunne frå celle til celle
bind meg fast til blod og vev
Edderkoppspinnet vert meg
og eg vert sjølve veven
klarar ikkje rive meg laus
sjølv
Sit der, omspunnen
innevevd og aleine
Til nokon gir meg ei hand
eller eit smil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar