det
er striper på skjermen
eg
skrudde av
klarte
ikkje meir
orka
ikkje meir
hjarta
vart for fullt
hovudet
for tomt
av
gråtande barn
i
Syria
der
kulda drep
kuler
drep
våre
likegyldige, uvitande hender
drep
av
døde born
i
Gaza
der
rakettane fyk
og
bombene landar
og
borna alltid er dei uheldige
i
midten
av
jaga, såra born
i
Irak
skot
i natta
skot
om dagen
umenneskelege
krav
og
sorgtunge auge
av
sjuke born
gråtande
born
einsame
barn
forlatne,
svikta
dømte
born
i
alle hjørne
av
ei skadeskoten verd
det
er born
for
mange døde
born
born…
mitt
hjarte renn over
og
maktesløysa
kryp
som eit kviskrande
ukjent
reptil
bak
ryggen min,
kveiler
seg rundt livet
og
klemmer ut den vesle gnisten
som
seier “kjemp”
så
eg skrur av,
let
hendene falle
ser
over bordet
på
mine eigne, leikande born
og
ber ei tredelt bøn
måtte
de sleppe alt dette
og
må det finnast lindring
for
alle opne og skjulte
sår
og
vern for alle
der
ute
for
verdas born
som
vi behandlar
så
dårleg –
#born i krig
Ein blir ganske avstumpa av alle reportasjane frå krigherja land. Det er vanskeleg å ta inn over seg alt det fæle, og endå verre å vite kva ein kan gjere med det. Her ein dag las eg ein artikkel frå Irak. Om ein familie som måtte rømme frå ISIL. Dottera på 4 datt ut av bilen, men faren kunne ikkje anna enn å køyre vidare. Då tok kvalmen meg, og eg måtte ut av alle nettaviser og ut og trekke frisk luft. Ei slik vond verd, så mykje liding, så mange born som dør på grunn av alle oss voksne sine meir eller mindre lure idear. Det er fristande å berre stenge av alle kanalar og late som heile verda er som den fredelege pletten her eg bur.
Men verda blir ikkje nokon betre plass av den grunn.
kære mørkerommet. forstår din afmagt. føler den selv.
SvarSletttusinde tak for digtet. at du sætter ord på, er en STOR hjælp. at du tør gå ind i det mørke. at du bryr dig!
det hjælper ikke børnene her og nu - det er for sent og så forfærdeligt - men der burde være en ghandi et sted.
læste en tjekkisk filosof, som udtalte sig om krig og konflikt; at vi mennesker på jorden gør det samme, som vi altid har gjort. indgår i de grupperinger, for og imod, som vi altid har gjort. måske fordi smerten er den samme, som den altid har været?
tænk, om vi kunne lave én stor fredsbevægelse her på jorden. det kunne være smukt! og er fuldstændig nødvendigt.
tænk, hvis fredsforskningsakademier kunne blive lige så store som militærakademier!
at de ikke er det, siger meget om verden. men den har brug for det. nu.
varme klem og tanker, laila
Ja, eg er så enig. Militærbudsjetta skulle vore så små at ingen la merke til dei i det heile. Men eg redd det ikkje vil skje. All den tid ondskapen ikkje er eit enkeltståande og lausrive objekt, som vi kan luke vekk viss vi får auge på det, men ein del av den menneskelege naturen, vil menneska fortsette å gjere både godt og vondt. Leonard Cohen syng "Ain't no cure for love". Eg er redd der "Ain't no cure for war" heller...
Slettja, du har ret, ondskaben er ikke et enkeltstående og løsrevet objekt. jeg var mig det ikke bevidst, da jeg skrev - længtes efter solen. for børnene.
SvarSlettmen det er nok sådan, at det altid bliver vinter igen, i menneskehjerter og i naturen.
heldigvis er kærligheden stærk. må vi tro på. selvom det virker så mørkt på jorden nu.
tak fordi du mindede om leonard cohens sang - den er fantastisk.
varme tanker fra laila