1
det
er dei litt slitte skoa
på
slitte gater
i
ein litt slitt by
ein
sliten mann
med
slitne sko
i lange, slitne gater
tusen tause stjerner
ein taus mann
i to tause sko
i
ein litt stor by
under store, usynlege stjerner
må
sitje og kvile litt
her
2
eg
våga meg ut på dei store djupnene
våga
meg utpå, djupnene lokka
meg
ut, med ei klokkeklar røyst
mellom
fjellveggane, ei dirring
djupare
enn mine indre djupner
ei
lengt ingen visjonar kan temme
eg
vart dregen av ein luftstraum, eit dragsug
etter
stemmene i djupet – kom ut
der
du vil skjelve av skrekk – kom ut
til
eit land der du ikkje har kontrollen –
eg
våga meg ut
på
dei store djupnene
våga
meg utpå
når
djupnene lokka
3
nokon
må leie
mine
steg
i
den nye verda
nokon
må halde
lyfte
meg opp
når
eg fell
nokon
må vise
vere
eksempel
langs
vegen
nokon
må støtte
vere
haldepunkt
og
trygge veggar
nokon
må vere der
berre
vere
der,
for meg