Viser innlegg med etiketten egoisme. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten egoisme. Vis alle innlegg

onsdag 11. april 2018

Noko meir

det er smerta som er verst,
smerta over å vite
at ein kunne gjort noko meir

hadde ein berre tenkt seg om
og lete egoismen sildre vekk
som smeltesnø om våren


mandag 2. januar 2017

Utanfor




hendene
aldri gløymer eg
hendene
sprikande fingrar
sår hud
ei bøn i kvart auge –

eg sat i sofaen
i den lyse stova
på den grøne plenen,
varmepumpa suste svakt
heldt temperaturen oppe
på denne vesle flekken
eg kalla min

rundt hagen gjekk gjerdet
og utanfor gjerdet
stod du

stira inn, bedande
ynskte å varme deg –
dele varmen
som sikkert kunne varma tjue
eller fleire

men eg
eg kasta ut ein utslitt genser
og snudde meg til datamaskina
ville vere i fred
for å skrive dikt
om hendene dine;

hendene
aldri gløymer eg
hendene –


fredag 15. januar 2016

Eit "mitt" bit seg fast i eit fjell



eg byggjer eit gjerde
med vakt (og pistol)

trollet som tramper
er blitt mitt idol;

mitt ego vert løfta
og sett høgt på trona

berre tanken på deling,
kan lamme nevrona;

eg trår over hjarta
med høge stilettar

og krev (med grov røyst)
millionprisbillettar;

“den fuglen du høyrer
veg to tusen tonn!”

og vegen din heim att
går bakover sånn -->

med eigne hender
stoppar eg straumen

så vaskar eg handa
og trår inn i draumen;

der slår eg opp skilt
eit “mitt” for kvar meter

og kulda kan målast
        med blytermometer


(Weekend in b&w)