når
lærer ein mest
om
seg sjølv?
aleine,
på eit hotell
midt
i ein stor by
med
millionar av menneske
og
tusen ting ein har drøymt om å sjå,
og
så sit ein likevel aleine
på
eit hotellrom
og
skriv dikt om livet
sine
buktningar og knausar
viss
ein då legg ned pennen
og
ser djupt inn i spegelen
inn
– bakanfor eigne auge
då!
då
er læringskurva like bratt
som
hotellfasaden
(Torsdagstema. Det er kaldt ute. Det begynner å bli glatt på vegen. Snart kjem snøen (altså slapset) og regnet. Eg hadde ikkje hatt så mykje imot ein tur til ... Barcelona (for eksempel)...)
