dette
tunge lyset
i
auga dine,
virvelstraumane
i kjensla
av
å stå på land
og
sjå deg ute på djupet
og
du er akkurat utanfor
rekkjevidde
– å, mørke mismot
kor
det tyngjer –
heilt
til auga lysnar
føtene
når botnen
og
armane dine når mine
og
gleda kjem siglande inn
som
ei tremastra seglskute
og
legg til kai –
