noko ventar i stille mangel på merksemd
høgt over djupa i fjorden, langt
over kvardagsrørslene langs ekrer og sykkelstigar;
ventar medan regn og solstrålar fell om kapp
med årstiders hurtige skifte
dette er ein veg for herda hjarte
eitt tråkk for dei som ikkje skvett av eigen skugge
men vågar seg utpå der andre stoggar,
vågar å utfordre sjølve tyngdekrafta og det som ventar
høgt over, høgt oppe
noko som ventar
den rette tida