ei
glødande masse
roterande
rundt sin eigen akse,
ein
uendeleg straum
av
lyssignal
kasta
ut, sendt av garde
i
svimlande fart
gjennom
rommet
ein
liten brøkdel
så
forsvinnande liten
i
det heile
styrtar
som kamikazefly
mot
auga mine
vi
dyttar fart i fotona,
mine
og dine
til
dei fyk saman
gjennom
natta
vitnar
om eit samband
sterkare
enn kulden
ei
bru mellom hjarta,
mitt og ditt
dei
usynlege strålane
så
mykje raskare, nyttigare
enn
elektromagnetismen
dei
sterke strålane
knyt
oss saman, tauar oss inn;
vi
er båtar i le for stormen
dei
lysande strålane
synlege
berre
for
hjarteauga