Skuggedans

å, du vakre skuggedans

mellom blomar og strå

i min hage –

varmt kom du med vinden

lågt flaug du over engene

heilt inn til spindelvevmørket

dei stille orda som feste seg

fuktige roseblad mot vindaugsruta

inn dit ingen kunne sjå

men å, som du rørte alt rundt,

kor du sette kvar minste ting i rørsle

og let ingenting stå urørt!

kor eg velsignar – dine mjuke steg i graset

kor eg velsignar – dine herjingar, heilt utan skuld

kor eg velsignar – ditt lys i mitt mørker –