eg set meg ned
let mine varme hender, varme ansikt
kvile, med ryggen mot veggen
- alle lydar er
dempa no
alle handlingar
får eit skjær
av noko uverkeleg
over seg,
det er som
ingenting har hendt
det er som dagen
viskar alt ut
gjer seg klar til
å gløyme det som var
i morgon kjem nye
sjansar
i kveld er det
endå ei æve fram
til nye planar må
leggjast
eg set meg ned
kviler ryggen mot
veggen
let auga henge
stille over fjorden
glir i eitt med
natta
