det første julespelet,
utan manus
berre rå realisme
og usynlege sufflørar
- ei leiing i riktig retning
men scenografien er laus
og i staden for applaus,
endar natta i flukt for livet
til eit anna land
der refleksjonen er den tyngste bagasjen
og tilliten til teatersjefen
det einaste faste punktet å navigere etter