krypande sand
ein ørken av sandkorn på flukt
kravlar rundt i det store landskapet
utan mål, meining eller intensjon
klyngjer seg saman
til stadig større einingar
vert ei steinur midt i det aude,
eit sidelengs flatmarksras
rumlande blokker
glatte av ørkenregn og polerande sol
byggjer seg opp
til kvadratiske pyramidar
stein på stein, blindt skjelvande
av ei kraft dei ikkje kan forstå
noko som dreg dei saman
og byggjer dei saman til noko større, betre
heilt av seg sjølv
(står det her i boka mi)
og slik vart pyramidane til