på svevande venger
kjem hesten
tilbake
så mange lysår unna
sine eigne draumar,
og timar unna
sin eigen undergang;
du finst ikkje
er den unisone helsinga
etter landinga
men det å stille spørsmål
ved sin eigen eksistens
er den mest paradoksale av alle øvingar
og langt utanfor
ein enkel hest sin kompetanse
så han brettar saman vengene
og går overlegent vidare
til sin eigen fridom
det går ikkje an -
mumlar me,
og gjer som me plar;
hentar riflene
for å rydde opp i verda