stille
ventande
svevar
dei kvite blodcellene rundt
gjennom
straumen
organismen
skal vidare
kravlande,
springande, symjande
over
jordkloden
alle
som stikk kjeppar i hjula
så
maskineriet vert truga
og
ferda sakkar farta det aller minste,
vert
eliminerte –
men mennesket
som
samfunn er vi annleis –
møter
støyskaparane
på
eit høgare plan
der
alt det mekaniske
kjem til kort
