Det stal fargane

alt tok det med seg

då det steig til overflata

trakk inn alle smila og gleda –

tok med seg draumane

og framtidstrua

det stal mønster, konturar

og alle nyansar

det tok alt vi var glad i

og alt vi gleda oss til

og alle minne om dagslys

det bana seg veg

gjennom støvtung luft

i øyregongar og hjernevinningar

heilt opp til overflata

av medvitet

der stal det alle fargane

og slo seg ned

som verdas dårlegaste substitutt –