søndag 22. november 2020

Alt er gjort, alt er levert

akkurat som dei store blada

på ei vindmølle ingen vil ha;

munnen berre opnar seg og lukkar seg

og gjennom vindauget

vert det ein stumfilm utan handling


lyspærene blinkar i kveldsmørket,

grusen knasar under skoa, frostrøyk

og ei stigande visse om noko som tek 

slutt

eit kapittel 

me aldri kan bla tilbake i og sjekke

om me forstod               rett


i ettertidslyset vert alle konturar borte

berre denne munnen som opnar seg 

og lukkar seg

står att som bevis på tapt tid



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar