fredag 23. mars 2018

Det stal fargane


alt tok det med seg
då det steig til overflata
trakk inn alle smila og gleda –

tok med seg draumane
og framtidstrua

det stal mønster, konturar
og alle nyansar

det tok alt vi var glad i
og alt vi gleda oss til
og alle minne om dagslys

det bana seg veg
gjennom støvtung luft
i øyregongar og hjernevinningar
heilt opp til overflata
av medvitet

der stal det alle fargane
og slo seg ned
som verdas dårlegaste substitutt –


5 kommentarer: