Blanke dagar

isen er ei kappe

ømt senka over landskapet

med forsiktige hender

desse uklare husa

uklare menneska

med gjennomsiktige sjeler

stille vandrande -

eit plan for tankane

og dei varme kjenslene

og dei dirrande, djupe

redslene

og eit plan for beina

med stødige musklar

avogtilvaklande steg

over frostprega jord

dette er eit stille forrom

før den hastige våren

og ein sommar

av likegyldige songar

det er blanke dagar

for auga som svevar

over sjøen i sjela