fredag 30. oktober 2015

Til tida



tida, min gamle ven
kor du herjar med oss
og alt vi er glade i –

kor du tek alle våre draumar,
bles dei vekk
med mørke haustvindar

kor du stel all vår lengt,
let den hope seg opp, bleikne
i himmelhøge, sukkande tårn

eller resirkulerer du alle ropa,
brukar sveitten frå svunne arbeidsdagar
som energi – og lagar nye lengslar?

kor gjer du av barnelatteren
gledehyla, tassande føter om natta
og barnegråten, kor er den no?

kvifor let du ikkje etter deg anna
enn tause bilete – sterile, luktfrie
og så lite haldbare kortfilmar;

kven hugsar vel alt du har teke
min gamle ven,
kven hugsar vel alle dine tapte gåver –



8 kommentarer:

  1. Strong image and poem. But is is all about the past and loss which is sad.

    SvarSlett
  2. Excellent photo! Wonderful detail.

    SvarSlett
  3. Nydelig dikt og jeg elsker slike forfall bilder, men akk så trist at det skjer.
    Ha en flott helg!

    SvarSlett
  4. Stunning old weathered building.

    SvarSlett
  5. Beautiful shot, even though it's a very sad scene.

    Visiting from BLACK AND WHITE WEEKEND.

    FRANKLY MY DEAR

    SvarSlett
  6. Abandoned but still beautiful in its own way. I am sure the walls have many stories to tell. Nice capture.

    SvarSlett