mandag 12. oktober 2015

Skuggedans



å, du vakre skuggedans
mellom blomar og strå
i min hage –




varmt kom du med vinden
lågt flaug du over engene
heilt inn til spindelvevmørket




dei stille orda som feste seg
fuktige roseblad mot vindaugsruta
inn dit ingen kunne sjå




men å, som du rørte alt rundt,
kor du sette kvar minste ting i rørsle
og let ingenting stå urørt!






kor eg velsignar – dine mjuke steg i graset
kor eg velsignar – dine herjingar, heilt utan skuld
kor eg velsignar – ditt lys i mitt mørker –



2 kommentarer: