onsdag 30. april 2014

Balladen om Åse og Kjell




er det rart det er krig i verda
sa du
og eg forstod ikkje kva du meinte
før eg møtte dei to
Åse og Kjell
og vart vitne
(om enn ufrivillig)
til deira rise and fall

for verda er liten
om viljen er stor
og dei som i dag er samde
kan i morgon glo
med glødande blikk
mot den som var venn
den som var tålt
bak eit syltynt, skjørt og skjelvande
riss av fred

for verda er stor
og lukkeleg den
som eig ein holme saman,
eit paradis på jord!
og lukkeleg den
som tør innrømme sinne
og seie som sant er
- eg ynskjer alt sjølv…

men synd er det no
på dei som vil teie
og nektar å snakke
vil ingenting seie
og nikkar og skular og trampar
med skjelvande bein
og kjenner på hatet som veks
og kjenner seg tvers gjennom klein

til slutt vert det nok
og nokon må handle –
å ulukke stor
den svartmalte dagen
å sorgfulle ord
som aldri kan drepast, aldri
kan trekkjast tilbake

å sorgfulle tid
forbi, forbi…
og ingenting vert som før

no går dei der, tomme
dei som var vener,
dei som levde på holmen
og delte det meste – både sorga og lukka
og vakna kvar morgon
til gleda ved brorskap, vere to,
vere saman om alt

no går dei der, då
og holmen er delt,
min del og din del og ein bit i midten
der ingen kan nokon gong
trø –

Åse og Kjell
to einsame fjær
er borte med vindane no,
berre minnet om krig
ein forferdeleg krig
svevar stilt over holmen

så meiningslaust, aude
kan dagane fly
og det er svevande lett
å felle vår dom:

at alt byrja gli, felle saman
den dagen dei planta sitt hat
og let det vekse seg stort
i den tause skuggen
av bitter egoisme –

ja, den enklaste biten
er etterpådomen…


tirsdag 29. april 2014

Perleband




ein vind glir lett over fortauet
forbi jentene som hoppar paradis
inn porten til bakeriet
gjennom kleda til bakarsveinen
og ut på baksida, under ein bil
ruskar i håret til mekanikaren
svingar til venstre langs husrekka
over eit gjerde
forbi husmora og klesvasken
forbi snekkaren og den halvferdige veggen
forbi han som har sovna ved grillen
forbi ho som strekk seg for å nå
ein ball som sit fast i eit tre
(ruskar litt i treet, så ballen dett ned)
og vidare gjennom eit kjøpesenter
rundt alle dei travle fjesa, vidare
ut i vårsola, eit parkområde
over alle solslikkarane
inn i ein bygard, opp til øvste etasje
der den einsame mannen ser i album,
gjennom alle romma i huset hans
ut bakdøra
ned bakgatene
forbi dei to som vekslar pengar og dop
forbi han som søv i inngangspartiet
forbi dei to som kysser
forbi han som gret over knuste bitar
forbi skiltet med bynamnet på
og tek med seg lukta av alle desse
som eit perleband
vidare
inn i landet

mandag 28. april 2014

New view


I'm sitting in my kitchen
my life is passing by,
where are the substance
of my dreams
where are the concrete shadows?


my loads are adding up themselves
they multiply by hours
and all the fires, that once burned
are stacked in my backyards


the view from here
is very clear - the light erupts
through my black clouds,
and shines upon my trampled soil
the massive hole that I once dug,
entombing all my dreams...

and brings them back to life!



(Good, random, fun v. 17)

Sound







(Haiku Horizons)

søndag 27. april 2014

Blømande tre









(Måndagstema)

Det krev mot -



å trasse dødskreftene
trengje seg fram til livet
endå ein gong

å stige fram
i dei levande sitt land
og leve i vissa
at døden ventar der framme




å skine i all si prakt
trass alle som kjempar imot
alle som ynskjer deg vekk
og vil nekte deg retten til livet

å klore seg fast
til sitt eige hjørne av verda,
gjere krav på eit areal
og smile mot alle,
tolke spyttklysene som gåver





å vere ei kraft i seg sjølv
kjempe seg fram
trass alt
og alle

og attpåtil kunne trivast
under alle forhold