søndag 14. desember 2014

Ovanfrå





min inste lengt,
mine tomme, mørke rom –

ei sorg ingen kjenner,
ei smerte, umogleg å vise

noko som gneg seg veg
gjennom sjela – frå innsida

holar ut sjølvet, viskar meg vekk
eit svart hol i universet

alt lyset forsvinn
alle tankar nulla ut

og lengten strekk seg
med lange fangarmar

opp frå gjørma
opp frå det skjulte

grip fast i det ukjente
det som strekk seg ovanfrå

2 kommentarer:

  1. Som alltid er det bare så fint å komme inn hit lese og se - og det er alltid noe som treffer meg. Dette i dag, det traff. Tusen takk. kjenner meg igjen i ordene...
    Jeg håper du har det godt der du er i livet nå - håper dagene er gode..og håpefulle og lette nå i adventstiden. Det ønsker jeg for deg. Så ser jeg frem til å følge med litt her inn igjen, nå var det altfor lenge siden jeg har vært innom her...men ville inn og si hei - og lese litt - og takke for fin hilsen til meg. Det varmet. Ønsker deg en god start på ny uke :) Spirea

    SvarSlett