tirsdag 16. september 2014

Med tida


eg høyrer skrapelyden tydeleg,
taktfast, som eit sandpapir
over blankpolerte treveggar

det er nokon som gjer sitt arbeid
i det stille, så sakte
at vi knapt merkar det som skjer

kom tilbake om tusen år
og skrapelyden er den same,
men terrenget er endra -

-

det er så mange ting 
vi menneske har bygd,
monument over våre draumar, vårt mot

og stolte ser vi våre verk vert reiste
som udøyelege minne
over våre evner - vi kan

ikkje høyre skrapelyden, 
den er for stille, utanfor vår fatteevne
og over vårt kjente terreng på ein ugripeleg måte

-

spør mayaene, spør dei gamle egyptarane,
romarane, mongolane, aztekarane
sumerarane, kartagarane, babylonarane...

dei vil svare deg med tause blikk
og ein forsiktig finger over leppene - ver stille og lytt!
høyr skrapinga, høyr tida jobbe seg veg
gjennom alle draumar -


9 kommentarer:

  1. Lovely photo. What a huge bridge. All the best, Bonny

    SvarSlett
  2. jeg kan så godt li´dit digt:)
    alt det bedste fra laila!

    SvarSlett
  3. Beautiful sky shot with that magnificent bridge ~ Wow!

    artmusedog and carol (A Creative Harbor)

    SvarSlett
  4. Lovely image of the bridge!!! I love the clouds!

    SvarSlett
  5. Pretty view of the bridge and the sky! Lovely capture, happy skywatching!

    SvarSlett