tirsdag 28. januar 2014

Imitasjon #4




Kan denne spegelen lagre
alle orda, alle fraser som er sagt,
både av godt og vondt
og bere det med seg
til alle dei som seinare står her
og vurderer seg sjølv
- eller, vurderer den personen
som dei andre trur at dei ser
når dei ser det som spegelen viser –
og lar orda henge i lufta, orda
strekke sine lange fangarmar,
som usynleg tåke
og fylle rommet, heile bildet?

Det kan jo vere,
kva veit vel vi
om speglane sitt indre liv

i alle tilfelle
er det beste å vere forsiktig med orda,
så det som kjem attende
er godt –

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar