Eg går sakte langs utrakka stiar,
steg for nølande steg
på veg mot det ukjente
Kjenner hjartet stritte imot,
kjenner viljen må pressast til grensa
Eg lengtar alt etter det kjente,
det vante, det trygge
Berre i draumen ruslar eg roleg,
uredd, som ein som har kontroll
Kan møte det
ukjente med stålnervar
og eit skeivt smil om munnen
Berre i draumen klarar eg vere
slik eg tenkjer om meg sjølv
Sakte opnar landskapet seg, steg for
steg,
medan mine vaklande føter
og trygge draumar
tek meg vidare innover
Her er ingen utvegar
Ingen naudutgangar
Eg må gå vegen heilt til endes
og har berre draumen å støtte meg til