tirsdag 10. desember 2013

Himmelmøte #4




Tenk å kunne knele her
så nær, så sårbar
med alle tankar utbretta, alle håp rissa ned
som grå skisser i hendene mine
og eg løftar dei fram
tek rundt handa til barnet,
slik eg veit at barnet ein dag
vil halde rundt mi hand
når eg ikkje lenger har styrke til å møte dagen
og nærmar meg den usynlege porten
til noko betre

Tenk å kunne knele her
så nær deg, så sårbar du er
og likevel – det er du som er den sterke
av oss to

2 kommentarer:

  1. Nothing like the sun shining through a forrest

    SvarSlett
  2. Så vakkert! nok en gang..., det er noe helt spesielt med orda dine som treffer meg så.

    Har jo tenkt mange ganger her inne at det bare MÅ bli bok av dette, og for meg som har vært så lite online den siste uka ble det nesten det i kveld :-) takk du som deler så raust med oss.

    Å ja!! neimenn om det er størrelsen det kommer an på ;-)

    SvarSlett