Viss lukka er ei øy
og vi flyt
rundt på store havet –
Speidar etter
fjerne horisontar
mellom blåe
hav og blåe himlar;
ei strand å
slå seg ned på, kvile
slitne
ryggar, slitne armar, slitne kroppar
berre leggje allting flatt, puste fridomen
og vere til
Viss lukka er ei øy
og vi flyt rundt på store havet –
så held vi begge hendene til hjartet
og håpar vi finn land
på same tid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar